Ettertanker...

Nådens liv har fått sin fylde
i Jesu dyre blod
Frelse meg var det Han ville
ved sitt eget dyre blod

Nådens liv har fått sin kilde
i Jesu dyre blod
Fri oss ut var det Han ville
Ved sitt eget dyre blod

Hvilken nåde – at Du fant meg
all min skyld er slettet ut
La meg leve i Din nåde
Helt til jeg møter Gud

Ja - det er nåde over nåde
all min skyld er slettet ut
Frelst og fri - av bare nåde
så vil jeg prise Gud

(ØS, 2000)

Så har vi feiret påske enda en gang. Beretningen om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Det store mysteriet om forsoning vi aldri kan komme til bunns i, og fatte rekkevidden av.

I Malaki 4,6-7 , som er de aller siste versene i Det gamle testamentet, står det:

"Se, jeg sender profeten Elia til dere før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann."

"Elia" peker i følge Jesus selv (Mat. 17,12) mot døperen Johannes , som kommer rundt 400 år etter at dette er skrevet av profeten Malaki. Døperen Johannes blir dermed et bindeledd mellom profetene i Det gamle testamente og Jesus. Sett i det lyset blir profeten Malakis ord som et bud om en grensesprengende forsoning i rom og tid, hvor fedrene fra gamle testamentes pakt smelter sammen med barna av den nye pakten i en evig, fullkommen frelse.

Illustrasjon: Rolf Jansson
Tekst og musikk: Øyvind Sundberg (spilt inn i mars 2023)

Hvis du vil motta melding på e-post når det legges ut nye refleksjoner, kan du fylle ut og sende inn skjemaet nedenfor: