Ropet

Jeg gjennomlevde det jeg vil kalle en livskrise over en periode som startet for rundt 15 år siden. Dette har preget meg siden, antagelig mer enn de fleste rundt meg merker eller forstår, og gir utslag i en større takknemlighet for hverdagene og til mine nære, spesielt til henne jeg elsker, og som jeg ble forelsket i allerede som 16 åring.

For å komme ut av den kloa med frykt og desperasjon jeg kjente på, leste jeg ulike bøker av trosforkynnere. Her var det mye snakk om å bekjenne seg ut av både økonomiske og psykiske problemer, og egentlig bekjenne seg ut av hva det skulle være. Hvis en stod på visse prinsipper ville Gud fri en ut fra onde makter og problemer.

Kloa av frykt og håpløshet inne i meg slapp gradvis. I prosessen har jeg tatt avstand fra budskapet til trosforkynnerne. Jeg tror ikke vi kan sette Gud inn i et system og bruke dette til en slags guddommelig mirakelkur. Men jeg hadde et rop inne i meg, et fortvilet rop til ham som ble sendt til oss. Og jeg opplevde at han svarte, ikke på grunn av prinsipper jeg fulgte, men fordi jeg ropte!

Mens jeg skriver dette, ligger jeg på Vestfold Sentralsykehus og venter på å bli kjørt til Rikshospitalet, for å ordne mest mulig opp i en alvorlig hjertesvikt på grunn av en litt komplisert hjerteklaff lekkasje. Midt oppe i dette er jeg utsatt for en ubeskrivelig omsorg fra mine nærmeste og andre rundt meg. Og jeg har et stille rop inne i meg at dette skal gå bra...

Øyvind 

Hans navn, Jesu navn, rop det ut

Hans navn er frihet for alle folk. Hans navn løser fanger ut

Pris Hans store navn. Lov Hans store navn

Illustrasjon: Rolf Jansson Gitar: Thomas Ruud  Tekst, flygel og komposisjon: Øyvind Sundberg

Sangen ble spilt på flygel under gudstjenesten i Stallenkirka 23. februar som etterspill til talen, innspilt kun med det enkle opptaksoppsettet som ble brukt for talen. Thomas har lagt på et nydelig spill på kassegitar.

Hvis du vil motta melding på e-post når det legges ut nye refleksjoner, kan du fylle ut og sende inn skjemaet nedenfor: